Visuelle ventilasjonsanlegg og økonomi

Skrevet av: Aksel Heitman Olsen

Mitt navn er Aksel Heitman Olsen. Jeg studerer økonomi ved University of Essex, og er en av de heldige som i sommer får prøve meg med et internship i Statsbygg. Jeg jobber ved Byggherre Plan 2, internt kalt BP2, hvor jeg jobber sammen med prosjektøkonomer, controllere og annet knas.

På kontoret

De første ukene har jeg jobbet med hovedsakelig to ting; kontrollere prosjekter, oppdatere de med datoer for når de nådde de ulike fasene, målt opp mot hva som lå planlagt i styringsdokumentet. Den andre oppgaven er å kartlegge kostnadsstrømmen til kunst i offentlige bygg. Det siste har absolutt vært mest tidkrevende. Før jeg kunne starte på den gøye biten i Excel, måtte jeg nemlig først hente inn all dataen fra fakturasystemet. Totalt har det kommet opp i nesten 2000 verdier, og fra omtrent like mange sider med bakgrunnsmateriale. Den gøye biten består nå i å analysere dette nærmere, og finne en lur måte å presentere dette på for fremtiden – og ikke minst; finne et system for å gjøre vedlikeholdsarbeidet for fremtiden så minimalt som mulig, uten at det går på akkord med kredibiliteten til nøkkeltallene som blir hentet ut.

For det er på ingen måte småpenger det er snakk om. Alle norske offentlige bygg, får mellom 0,5 prosent og 1,5 prosent (avhengig av type bygg) av styringsrammen (den totale prislappen på bygget) til utsmykking og kunst. Utsmykkingen administreres av KORO (Kunst i offentlige rom), på oppdrag fra Statsbygg, som igjen får sin finansiering fra Kulturdepartementet. Ordningen er lagt opp slik at man sørger for at kunst og utsmykking blir en integrert del av byggeprosessen, og for å hindre at det brukes mye ressurser på byggeprosjekter som blir avblåst.

0,5 til 1,5 prosent høres kanskje ikke all verden ut, men for et bygg på for eksempel 2 milliard vil det utgjøre mellom 10 og 30 millioner kroner. Det er en del penger, så her gjelder det å holde oversikt på begge sider av bordet hvor mye som er gått. Min jobb er det altså å tilgjengeliggjøre informasjon som hvor mye penger som er igjen på hvert prosjekt, hvilke prosjekt som har brukt opp sin pott, og eventuelt om noen prosjekter har mer penger igjen i potten.

Oppgaven er både spennende, og arbeidsrelevant - noe jeg setter pris på. Det er lett å glemme underveis i studiene at man ved endte studier faktisk skal jobbe med personer med helt andre fagbakgrunner ens en egen, og at man faktisk må påregne en god dose pedagogikk når man skal presentere resultater og nøkkeltall. Det faktum at det også skal være så enkelt så mulig å vedlikeholde, er også et litt annet perspektiv enn det man typisk jobber med i studiehverdagen, hvor det er fokus på oppgaver over kortere tidsrom (enn så lenge i vertfall…), som legges bort etter fullførelse. Her jobber jeg med et dokument som har et konkret formål, og en konkret nyttverdi, og forhåpentligvis vil være nyttig og aktuelt også om et år. Det gir jo litt andre prioriteringer i oppsett og struktur.

Jeg har også fått et innblikk i de litt “mykere” sidene av et byggeprosjekt, noe som er veldig spennende. Gjennom hele byggeprosjektet er jo brukergruppene involvert med representanter, men de markerer seg sterkest i visuelle spørsmål, naturlig nok. For kunst er ikke bare veggmalerier og rare skulpturer. Det er også japanske hager og funksjonelle trivialiteter som vannklosetter i en ny drakt. Utsmykkingen kan ikke veie opp for et bygg som er lekk, men et tett bygg kan heller ikke veie opp for grå og rektangulære rom. Også øyet trenger et ventilasjonssystem.

Kunstverket "Grass Roots Square" utenfor R6. Bilde: koro.no

Kunstverket "Grass Roots Square" utenfor R6. Bilde: koro.no